Menneske–maskin-interaksjon

Introduksjon til begreper, prinsipper og praksis for konstruksjon av brukergrensesnitt med høy brukervennlighet. Oppgaveanalyse, intervjuteknikker, scenariebygging, personas, iterative designmetoder, brukertesting, mentale og konseptuelle modeller, metaforer, gestaltprinsipper for visuell komposisjon, empiriske og formelle evalueringsmetoder, dialogteknikker, prototypingsteknikker. ISO standarder om brukskvalitet og brukersentrert design (spesielt ISO 9241-11 og ISO 9241-210).

Kunnskaper: Emnet skal gi studenten en innføring i begrepsapparat, metoder og teknikker for brukersentrert design av grafiske brukergrensesnitt.

Ferdigheter: Studenten skal være i stand til å benytte aktuelle metoder, teknikker og verktøy for brukersentrert design av grafiske brukergrensesnitt.

Generell kompetanse: Studenten skal gjennom gruppearbeidet i emnet ha skaffet seg erfaring med brukbarhetstesting og prototyping.

Undervisningen består av forelesninger, øvingsoppgaver i gruppe og selvstudium.

Emnet lar seg ikke ta som fjernundervisning. Øvingsopplegget er gruppebasert, og praktisk gjennomføring forutsetter at alle gruppemedlemmer kan møtes fysisk på campus.